Kung Olavs tal vid överlämnandet av minnesstenen
den 14 juni 1983.
 
"Den annen verdenskrig og Hitler-Tysklands okkupasjon av Norge var en dramatisk begivenhet i det norske folks historie.Okkupasjonen var en mørk og hard tid for hele nasjonen, men mot okkupantenes vold og terror vokste det frem en motstandsbevegelse, både de militære hjemmestyrker og den sivile hjemmefront. I denne kamp var alle med, både menn, kvinner og endog skolebarna Det skapte et samhold og et fellesskap i vårt folk, som har vært av stor verdi også i efterkrigstiden.

Det nøytrale Sverige kunne i disse år hjelpe oss på sin måte. Vi har ikke glemt den humanitære hjelp som ble ydet til de mange som trengte det i det okkuperte Norge. Sverige ble også et fristed for de mange tusen som måtte flykte over grensen for å unn­slippe okkupasjonsmaktens fengsler og konsentrasjonsleire. Og da Hitler-Tyskland sto foran sitt endelige sammenbrudd, reddet Folke Bernadottes hvite busser mange av de norske fanger ut av nazistiske konsentrasjonsleire. Det var en hjelp vi aldri vil glemme.

Mange av de kvinner og menn som flyktet over grensen til Sverige, hadde et sterkt Ønske. Det var å komme videre til et alliert land for å kunne fortsette kampen for Norges frihet.

Men bare et lite antall fikk dette ønsket oppfylt. De aller fleste måtte bli i Sverige. Ialt var det nærmere 50.000 nordmenn som ble tatt imot som flyktninger her i landet. Det var ingen liten belastning på det svenske samfunn, selv om mange nordmenn kunne settes inn i skogsarbeide og annen virksomhet.

Mange vennskapsbånd ble i disse år knyttet mellom norske flyktninger og svensker, og ikke få fant sin ektefelle her i Sverige. Noen valgte å bli igjen her i landet etter at krigen var slutt. De har bidratt til å knytte våre folk nærmere sammen. 

Vi minnes med takknemlighet de svensker som i tale, skrift og handling gikk inn for Norges sak. Det var håndslag over Kjølen i en tid da vi mer enn noensinne behøvde venner. På hemmelige veier kom svenske aviser over grensen, og navn som Torgny Segerstedt og Ture Nerman ble en inspirasjon i vår egen frihetskamp.

Jeg vil også nevne folket i de svenske grenseområdene mot Norge. Med stor hjelpsomhet og gjestfrihet tok de imot de mange tusen flyktningene.
For den norske Regjeringen i London ble det efter hvert maktpåliggende å forberede overgangen fra krig til fred og i denne forbindelse å kunne utnytte de ressurser som de mange tusen verne­pliktige flyktninger i Sverige representerte. Efter forhandlinger med Sveriges Regjering ble det i juli 1943 gitt samtykke til opp­rettelse av Rikspolitiet. Fra en beskjeden begynnelse med en politistyrke på 55 mann, ble styrken skritt for skritt utvidet til 1500 mann og en reservepolitistyrke på 8000 mann. På nyåret 1945 ble en forsterket bataljon satt inn i Finnmark, og hovedstyrken rykket inn i Norge da kapitulasjonen fant sted i mai-dagene.

Jeg er klar over at etableringen av norske polititropper i det nøytrale Sverige stillet Sveriges Regjering overfor betydelige problemer. Gjennom reisingen av denne minnesten ønsker det norske folk å vise sin takknemlighet. Idet jeg foretar avdukingen, anmoder jeg Deres Majestet om på det svenske folks vegne å motta stenen, og jeg har det håp at den vil stå som et varig symbol på godt naboforhold i trengselstider og som inspirasjon for kommende slekter."

Tacktalet av kung Carl XVI Gustaf:
 
"Under andra världskriget tvingades de nordiska länderna till okonventionella samarbetsformer. Sverige hade den gynnade ställningen att kunna ge stöd och hjälp at sina nordiska grannar.
 
Banden mellan nordens folk förstärktes under dessa mörka och hårda år. Detta bidrog till fördjupat samförstånd i Norden. Vi har funnit unika former för samarbete, vilka många andra regioner i världen avundas oss.
 
Jag tackar på det svenska folkets vägnar för de vänliga orden om de svenska bidragen till Norges stöd under de svåra åren och för denna minnessten, vi kommer att vårda detta minnesmärke som ett tecken på vänskap och sam-arbete mellan de norska och svenska folken i såväl ofärdstider som i goda tider."